There are many ways and methods to learn a foreign language.
As far as I am concerned I tried to learn Norwegian and encountered many difficulties mainly those related to pronunciation and grammar. So I decided to acquire as much vocabulary as possible and try later on to synchronise that with grammatical rules. For this purpose I opted to use translation of so common, familiar and thematic phrases and sentences, from Norwegian to English and vice versa and I hope this can helps to learn Norwegian language. This could be helpful to many who learn Norwegian because there are some who can master grammar but lacking vocabularies and expressions.
Learn Norwegian, Lær norsk, apprendre le norvégien, تعلم النرويجية, เรียนรู้ภาษานอร์เวย์, Aprende noruego, Noors leren,научат норвежки, μάθει νορβηγικά, 学习挪威语, Norwegisch lernen, изучать норвежский, imparare il norvegese, नार्वेजियन जानने के लिए, ノルウェー 語を学ぶ, یادگیری نروژی , نارویجن سیکھنے کی , nauczyć Norweskie, bartaan af-noorwiijiga, Matuto ng Noruwego

Bergensk dialekt

Bergensk dialekt

Bergenserne er stolte av dialekten sin, men er ikke alltid like lette å forstå. Les deg opp på bergenske ord og uttrykk her.

affisere (ikke ta notis av, ikke la seg bringe ut av fatning)
akkedere (forhandle, heftig diskusjon)
altereret (nervøs, oppspilt)
ani (komme borti)
 B 
badik (badebukse/badedrakt)
bal / å bale (stress - "de va'kkje ant enn bal" / å stresse, fomle)
bekkalokk (kummelokk)
Balaklavasvingen (Stølen)
belåten (forsynt)
belite seg (gi seg)
bennaren (bensinstasjonen)
bong bonger (drops, sukkertøy )
boss (søppel)
bossmann (personen som henter søppelet)
brelete (mammadalt, kosete)
brelonge (skikkelig mammadalt)
bråte (masse, mye)
buddaren (butikken)
D 
daffe (gå sakte)
daier (er bergensk...hvis noen andre sier det, så har de fått det fra oss . Betyr: pupper, nusser)
di daiene! (store pupper)
dalje eller dabbe te (slå til noen)
de bøss (ingenting, "eg èkje de bøss redd deg")
den e' brun (den er grei)
dekarten (dæven - "dekarten å, eg glømte tannbørsten)"
derten (nett, rask, velskapt)
dette i do (bli helt slappfisk, falle i staver)
dies ("det va'kkje dies skyld"
dikkedarier (om og men)
doddegutt (pappagtt, snobb)
dorren (døren)
dòtte (falt)
drag over kjeften (lusing)
drakse (slepe på)
druse te (sparke hardt til noe)
dryl'an! (fort deg!/dere!)
drøle (somle)
dulle med (drive med / somle med)
dørg (tvers gjennom, "hon và dørgende våt"
dånedimpen (nesten besvimt - "eg fikk dånedimpen")
E
eitel (hissig, vanskelig person)
F
fadduk (vaskeklut)
fakerten (søren (banneord))
fing (finger)
fjuge (fuske)
flais (hårsveis)
flonkane ny (helt ny)
forlotte (forlatt)
fortutlet (forvirret)
Frøken Dings (kallenavn for jente)
fyre (drikke mye alkohol i løpet av realtivt kort tid)
G
galen (vrien, sinnsyk)
gaptras (måpende person)
gefylen (å ha det på følelsen)
gem (grei, medgjørlig)
glont (bæsj)
gnitalus (gjerrig person)
grådig (veldig, "grådig god")
gå etter (være forelsket)
gå mann! (jøye meg!)
gå te pises (gå til helvete, gå i stykker)
H
hallaien (hallo)
hannes (hans)
heiete (vilter, guttegal)
heisent (voldsomt, tungt, vanskelig)
hele byen og halve sandviken (betegner mange mennesker)
hellane! (himmel og hav! (uttrykk))
henni (borti)
himla (svært, veldig)
hin siden (den andre siden)
hipse (løfte opp)
homlepong (dust)
Hon'n pitle! / Honen pitle! (For svingende! Jammen santen!
honnes (hennes)
hottalaus (vimsete, forvirret)
hovve (hodet)
hukk (krok, hjørne)
hussko (tøfler)
Hødden (Høyden, området ovenfor Fløybanens nedre stasjon)
høg på peren (overlegen)
I
i heiaren (...kraftuttrykk)
i siden (senere, "ka ska vi gjøre i siden?")
i vater (avbalansert)
J
jatte med (snakke etter munnen; også: tålmodig)
jompe (hoppe)
jubb (sigarettsneip)
jæla (veldig, svært, jævlig)
jænke seg (innordne seg)
K
kaffigrugg (kaffegrut)
kanalje (slyngel)
kalla (hva slags, hvilken)
kjaks (mas)
kjitli (kilen)
kjik (kjæreste)
kjørler (samleord for kopper, tallerkener, glass, skåler osv)
kjuagutt (skøyergutt fra Bergen)
kjåka (forsterkende adjektiv: "det va kjåka fullt på Staddaen")
klabeit (komme i uneighet med - "komme i klabeit")
kleimet (klistrete, klebrig, svett)
klein (syk, dårlig)
klesse te (dra til, slå til)
klinke (slå ned)
knaiben (kjekk, tiltrekkende)
knall i padden (liv/ røre, kjempegreier, kuult)
knas (kjekk, grei, hyggelig)
kneke (gni, stryke, spare)
knollen (hodet)
knø (elte deig; eller: gi en overhaling)
knøte liten (veldig liten)
komple (klusse, bale)
konkelimonke (fare med fanteri)
kortik (kortebukse)
koss'n (hvordan, hvilken)
kovne (bli slapp, varm)
kromler (smuler)
krøsse (gå av veien for noe (noen): "eg krøsser hon ikkje")
kveppe (skvette, fare sammen)
kviefull (motløs, bekymret)
L
labbeleisten (gå med bare labber / uten sko)
labbe te (slå til)
laibis/laibikk (lebestift)
laiti (gøy, kjekt)
langløk (purreløk)
leke more (leke mor, far, barn)
lekse opp (irettesette, skjelle ut)
likesèl (likeglad)
logge (lagt: "har du logge i ovnen?")
lokten (luften)
lommeduk (lommetørkle)
luddi (artig, rart)
løkrull (dust - å være helt løkrull i hodet)
løpahjul (sparkesykkel)
løvang (langkost)
løsebrød (bergensk bakst, små rugkaker formet som et 8-tall)
løyen (rar)
låk (syk, nedfor)
M
mast (mistet)
madammen (fruen i huset)
melodont (melodi)
mammen (mamma)
makk (meitemark)
minnesere (minke på målet/tilbudet)
molefonken (sur, trist, fornærmet)
myggel (mugg)
månebedotten (overrasket)
mårning (hilsen, brukbar hele døgnet: "Mårning, è du ute å lufter hunden?")
N
naien (nesen)
natig (gnien, vanskelig, påståelig)
nebbenose (nesevis person (helst kvinne)
neglebit (neglesprett)
O
oppe seg (oppsetsig, kranglete)
opplett (oppholdsvær mellom regnbygene)
P
pailabber (svære føtter)
pannestein (takstein)
pappen (far, pappa)
perka (god, ofte ironisk: "Ja, du è perka!"
petimeter (pinlig renslig og nøyaktig)
piketre ("no får du piketre se å skynde deg")
pikyrenes (liten, ubetydelig: "bokstavene va så pikyrenes små at eg nett så vidt så di")
pillekunter (småfisk, også brukt om noe som er generelt lite)
pillehivart (dram)
pisis (i stykker - gå te pisis)
pingse (gå ustøtt)
pitle seg (gå sin vei, i betydningen: "med halen mellom beina")
pjåte (fylle på, stikke inn, pakke for fast/mye)
planeten (hodet/pannen)
pløsete (opphovnet - eks "fylleansikt")
pottemonè (pengepung)
prikkevere (sette, rydde ting på plass/ta vare på)
pø pm pø (litt og litt)
pøse (striregne)
på'an (lett beruset)
på snei (i svært god stemning)
R
rabbagast (uværen person, ofte brukt om barn/unge)
rakkadis/raggadeis (uten mål, på lykke og fromme - å gå på raggadeis)
rannar (ransel, ryggsekk)
rattar (rattkjelke)
rævadilter (smågutt som går sist i buekorps / løper etter buekorps)
råse (kastevind)
råtapeis (lathans)
S
sabb (svær kar)
sabla (stor, god (forsterkende ord))
sagerusk (sagflis)
single (knuse)
si på `an (dranker: "Gustav`en è jaggu si på`an"
sitte seg ut for (risikere, sette seg i gjeld)
sjaine (ordne, pynte, pusse opp)
skabbeblomst (løvetann)
skapeli (ordentlig)
skeivaleist (skjellsord)
Skolten (Skoltegrunnskaien)
slimsete (tynn, dårlig kvalitet (om klær))
slitret (om tynn og hengslet person)
slit`an (vanlig uttrykk for å gratulere, tilkjennegi en persons nyanskaffelse (ofte om klær)
slomp (rest, tilfeldighet)
sløkket (helt utenfor, dum)
slåk (stor, stygg gjenstand eller person)
smale (sau)
smeise (slå, daske)
smite (snike i køen)
småtøs (brukt i alle varianter om jenter/damer, også tøs)
snaie (sneie, kutte)
snau (snar, fort)
sneken (om surt, kaldt vær: "Gå kor sneken`an è i dag!")
snippeli (knapp, snau, tarvelig)
snøsokk (skjellsord for dum, klosset person)
snått (snørr)
snåttagutt (snørrunge)
sos (saus)
sotte (sittet)
spante (spandere)
spelle (spille)
spikande galen (riv, ruskende gal)
spitord (spydighet, hånsord)
stolle (stjålet)
stompe kompen (stupe kråke)
sutle (søle)
svullefinger (svulst/betennelse på fingeren)
svitsen (bilnøkkelen)
søkke (synke)
T
tebrød (wienerbrød)
tefriss (tilfreds)
tèser (utslitte sko, tøfler)
tett i boksen (treg i boksen)
tidi (morsomt)
tjommi (kompis)
tjusa deg! (heldiggrisen!)
toki (gal, tullete)
toskehovve (skjellsord)
travelark ((skjellsord) doven, stakkarslig person)
trènevvet (klosset)
tretall (dust)
tullemutt (rabalder, tumult)
tute (drikke av tuten på en flaske)
tyte (mase, prate masse)
tøler (bortgjemte redskaper eller stoff, klær)
U
Ufjelg (lite tiltalende, skitten, uordentlig påkledd)
unnse seg (skamme seg for)
undikk (underbukse)
V
vabbe (våse, mase)
valleslette (sludd)
vanne (tisse)
vikke (uke)
Ø
øge (øye)
Å
åder (en som er innpåsliten)
ålehåvve (dust)
åndikk (åndssvak)