There are many ways and methods to learn a foreign language.
As far as I am concerned I tried to learn Norwegian and encountered many difficulties mainly those related to pronunciation and grammar. So I decided to acquire as much vocabulary as possible and try later on to synchronise that with grammatical rules. For this purpose I opted to use translation of so common, familiar and thematic phrases and sentences, from Norwegian to English and vice versa and I hope this can helps to learn Norwegian language. This could be helpful to many who learn Norwegian because there are some who can master grammar but lacking vocabularies and expressions.
Learn Norwegian, Lær norsk, apprendre le norvégien, تعلم النرويجية, เรียนรู้ภาษานอร์เวย์, Aprende noruego, Noors leren,научат норвежки, μάθει νορβηγικά, 学习挪威语, Norwegisch lernen, изучать норвежский, imparare il norvegese, नार्वेजियन जानने के लिए, ノルウェー 語を学ぶ, یادگیری نروژی , نارویجن سیکھنے کی , nauczyć Norweskie, bartaan af-noorwiijiga, Matuto ng Noruwego

Norske Dialekter


Norske Dialekter

learn norwegian

Å lære norsk er ikke så enkelt for en utlending. Dialektene kan skape stor forvirring. Det gjelder både uttale og ordvalg.


  LISTEN TO THE TEXT


Eksempel
Hvorfor trenger nordmenn alle disse ordene for å si det samme: «åssen», «kossen», «korleis», «kordan», «koss», «hvordan», og «hvorledes».

I alle språk finnes også sjargong. Det er uttrykk som brukes av en mindre sosial gruppe (subkultur): språket i en ungdomsgjeng, blant datafriker (nerder), i et fengsel, på en arbeidsplass, osv. Karakteristisk for slike uttrykk er at de betyr noe annet enn den gjengse meningen folk flest vil tillegge uttrykkene.

Når politiet kalles «purk», en narkotikasprøyte «et skudd» og innbrudd «et brekk», så er dette omskrivinger som gir brukerne et hemmelig kodespråk. Når slike ord blir allment kjent, er det forresten vanlig at det dukker opp nye ord. Problemet for en utlending er at disse ordene oftest ikke finnes i noen ordbok.

Slang er bruk av spesielle ord innenfor en gruppe mennesker med samme interesser, men disse ordene er ikke brukt av folk som står utenfor gruppen selv om de oftest forstår dem. Slangordene brukes av gruppen innenfor rammene av et ordinært språk. Når ord som «kis», «kjei», «sneip», «kult» og «kjipt» brukes i norsk, er det bruk av slang. Formålet er å gi rasistiske, humoristiske, eller andre effekter til språkbruken. Mange slangord har kort levetid.

Mange slangord kommer fra engelsk (kul, party, nerd, in, happy, cash, crazy, happy, babe, bitch, ugly, boring, hip).

De mest brukte positive slangordene er «kult», «fett», «spa», «rått», «supert», «stilig», mens de mest brukte negative slangordene er «dritt», «ræva», «kjipt», «jævlig», «stinker»

Skoleelevene i flerkulturelle klasser på Oslo østkant plukker fort opp ord fra andre språk. Særlig er ord fra språk som kurdisk, arabisk, persisk, urdu, punjabi og språk som tales på Balkan vanlig. Fenomenet er blitt kalt kebab-norsk fra 1990-årene. Også spanske ord har fått inngang og kalles caramba-norsk eller salsa-norsk.



Eksempel
– Amigo! Kommer det noen spa kæber? –Wallah, jeg lover, dette blir dritspa! – Kom, vi avor. Jeg må ha en gerro før det ringer inn! (Aftenposten 26.01.2002)
Ordliste på kebab-norsk og noen uttrykk på salsa-norsk (Østby 20051)

avor         (berbisk)                  stikke, dra
baosj        (arabisk)                  politi (egentlig sjef, hode)
chica        (spansk)                  jente
chico        (spansk)                  gutt
gerro        (spansk)                  røyk
kibbe        (Midtøsten)              skjulested
kæbe        (berbisk)                  jente, (egentlig hore)
lalle          (urdu)                      stjele
lø              (arabisk, kurdisk)    ikke, nei
puta         (spansk)                  jente (egentlig hore)
spa          (berbisk, kurdisk)     pen, bra
wallah      (arabisk, urdu)         ved Gud! (sverging)

Men det er ikke bare skoleungdom som må orientere seg i en språkbruk som er knyttet til en sosial gruppe. En nordmann som flyttet inn i en norsk bygd på Vestlandet ble snart klar over at det var nødvendig med mye lokalkunnskap for å forstå hva folk snakket om. En dag overhørte innflytteren følgende samtale mellom to naboer2 (Dahl 2001:90).
Eksempel
Karden er utrolig. Han setter på nibbå. De har klaget på ham flere ganger, men det var gummien som gjorde det slik at de begynte, så det hjelper ikke om de blir sure. Han bryr seg ikke om de i holen.
Det ble tydelig for den nyinnflyttede nordmannen hvor vanskelig det var å være innflytter i et lokalmiljø – når han ikke kjenner navn på personer og steder, og ikke kjenner til forholdene mellom dem. At samtalen foregikk på dialekt, gjorde ikke saken lettere. Med noen tilleggsopplysninger blir historien noe klarere:

Karden (er navnet på en ung mann) er utrolig. Han setter (fiskegarnet) på nibbå (Nibbå er den eldste og beste fiskeplassen i distriktet). De (eierne av Nibbå) har klaget på ham flere ganger, men det var gummien (Gummien var bestefar til Karden) som gjorde det (ordnet med fiskerett) slik at de (Kardens familie) begynte (å fiske der), så det hjelper ikke om de (eierne av Nibbå) blir sure. Han (Karden) bryr seg ikke om de i holen (Holen er gården som eier Nibbå).

Opplysningene i parentes gjør at vi i det minste forstår hva samtalen dreier seg om, men en dypere forståelse krever mer inngående kjennskap til lokalmiljøet. Det var vanskelig nok for en innflyttet nordmann; vi kan bare forestille oss hvor vanskelig det er for en utlending å få tak i de fortolkningsnøklene som trengs for å forstå dagligdagse samtaler på norsk.

Dialektene blir svakere



learn norwegian

Vi snakker litt forskjellig, alt etter hvor vi bor. Dialektene er tale-varianter av det norske språket, som har utviklet seg rundt omkring. Her møter du Bø-dialekten i Telemark, som kanskje brukes mindre enn før. Språkekspertene mener at dialektene langsomt taper terreng, mens bokmålet overtar.

Uansett hvordan vi snakker, bruker vi ikke dialekt når vi skriver, for eksempel i leksene. Da skriver vi på ett av de to norske skriftspråkene: bokmål eller nynorsk.
  • 1. Østby AE.  2005.  Kebabnorsk ordbok.
  • 2. Dahl Ø.  2001.  Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon.
Legg inn en kommentar