There are many ways and methods to learn a foreign language.
As far as I am concerned I tried to learn Norwegian and encountered many difficulties mainly those related to pronunciation and grammar. So I decided to acquire as much vocabulary as possible and try later on to synchronise that with grammatical rules. For this purpose I opted to use translation of so common, familiar and thematic phrases and sentences, from Norwegian to English and vice versa and I hope this can helps to learn Norwegian language. This could be helpful to many who learn Norwegian because there are some who can master grammar but lacking vocabularies and expressions.
Learn Norwegian, Lær norsk, apprendre le norvégien, تعلم النرويجية, เรียนรู้ภาษานอร์เวย์, Aprende noruego, Noors leren,научат норвежки, μάθει νορβηγικά, 学习挪威语, Norwegisch lernen, изучать норвежский, imparare il norvegese, नार्वेजियन जानने के लिए, ノルウェー 語を学ぶ, یادگیری نروژی , نارویجن سیکھنے کی , nauczyć Norweskie, bartaan af-noorwiijiga, Matuto ng Noruwego

Bergensk dialekt

Bergensk dialekt

Bergenserne er stolte av dialekten sin, men er ikke alltid like lette å forstå. Les deg opp på bergenske ord og uttrykk her.

affisere (ikke ta notis av, ikke la seg bringe ut av fatning)
akkedere (forhandle, heftig diskusjon)
altereret (nervøs, oppspilt)
ani (komme borti)
 B 
badik (badebukse/badedrakt)
bal / å bale (stress - "de va'kkje ant enn bal" / å stresse, fomle)
bekkalokk (kummelokk)
Balaklavasvingen (Stølen)
belåten (forsynt)
belite seg (gi seg)
bennaren (bensinstasjonen)
bong bonger (drops, sukkertøy )
boss (søppel)
bossmann (personen som henter søppelet)
brelete (mammadalt, kosete)
brelonge (skikkelig mammadalt)
bråte (masse, mye)
buddaren (butikken)
D 
daffe (gå sakte)
daier (er bergensk...hvis noen andre sier det, så har de fått det fra oss . Betyr: pupper, nusser)
di daiene! (store pupper)
dalje eller dabbe te (slå til noen)
de bøss (ingenting, "eg èkje de bøss redd deg")
den e' brun (den er grei)
dekarten (dæven - "dekarten å, eg glømte tannbørsten)"
derten (nett, rask, velskapt)
dette i do (bli helt slappfisk, falle i staver)
dies ("det va'kkje dies skyld"
dikkedarier (om og men)
doddegutt (pappagtt, snobb)
dorren (døren)
dòtte (falt)
drag over kjeften (lusing)
drakse (slepe på)
druse te (sparke hardt til noe)
dryl'an! (fort deg!/dere!)
drøle (somle)
dulle med (drive med / somle med)
dørg (tvers gjennom, "hon và dørgende våt"
dånedimpen (nesten besvimt - "eg fikk dånedimpen")
E
eitel (hissig, vanskelig person)
F
fadduk (vaskeklut)
fakerten (søren (banneord))
fing (finger)
fjuge (fuske)
flais (hårsveis)
flonkane ny (helt ny)
forlotte (forlatt)
fortutlet (forvirret)
Frøken Dings (kallenavn for jente)
fyre (drikke mye alkohol i løpet av realtivt kort tid)
G
galen (vrien, sinnsyk)
gaptras (måpende person)
gefylen (å ha det på følelsen)
gem (grei, medgjørlig)
glont (bæsj)
gnitalus (gjerrig person)
grådig (veldig, "grådig god")
gå etter (være forelsket)
gå mann! (jøye meg!)
gå te pises (gå til helvete, gå i stykker)
H
hallaien (hallo)
hannes (hans)
heiete (vilter, guttegal)
heisent (voldsomt, tungt, vanskelig)
hele byen og halve sandviken (betegner mange mennesker)
hellane! (himmel og hav! (uttrykk))
henni (borti)
himla (svært, veldig)
hin siden (den andre siden)
hipse (løfte opp)
homlepong (dust)
Hon'n pitle! / Honen pitle! (For svingende! Jammen santen!
honnes (hennes)
hottalaus (vimsete, forvirret)
hovve (hodet)
hukk (krok, hjørne)
hussko (tøfler)
Hødden (Høyden, området ovenfor Fløybanens nedre stasjon)
høg på peren (overlegen)
I
i heiaren (...kraftuttrykk)
i siden (senere, "ka ska vi gjøre i siden?")
i vater (avbalansert)
J
jatte med (snakke etter munnen; også: tålmodig)
jompe (hoppe)
jubb (sigarettsneip)
jæla (veldig, svært, jævlig)
jænke seg (innordne seg)
K
kaffigrugg (kaffegrut)
kanalje (slyngel)
kalla (hva slags, hvilken)
kjaks (mas)
kjitli (kilen)
kjik (kjæreste)
kjørler (samleord for kopper, tallerkener, glass, skåler osv)
kjuagutt (skøyergutt fra Bergen)
kjåka (forsterkende adjektiv: "det va kjåka fullt på Staddaen")
klabeit (komme i uneighet med - "komme i klabeit")
kleimet (klistrete, klebrig, svett)
klein (syk, dårlig)
klesse te (dra til, slå til)
klinke (slå ned)
knaiben (kjekk, tiltrekkende)
knall i padden (liv/ røre, kjempegreier, kuult)
knas (kjekk, grei, hyggelig)
kneke (gni, stryke, spare)
knollen (hodet)
knø (elte deig; eller: gi en overhaling)
knøte liten (veldig liten)
komple (klusse, bale)
konkelimonke (fare med fanteri)
kortik (kortebukse)
koss'n (hvordan, hvilken)
kovne (bli slapp, varm)
kromler (smuler)
krøsse (gå av veien for noe (noen): "eg krøsser hon ikkje")
kveppe (skvette, fare sammen)
kviefull (motløs, bekymret)
L
labbeleisten (gå med bare labber / uten sko)
labbe te (slå til)
laibis/laibikk (lebestift)
laiti (gøy, kjekt)
langløk (purreløk)
leke more (leke mor, far, barn)
lekse opp (irettesette, skjelle ut)
likesèl (likeglad)
logge (lagt: "har du logge i ovnen?")
lokten (luften)
lommeduk (lommetørkle)
luddi (artig, rart)
løkrull (dust - å være helt løkrull i hodet)
løpahjul (sparkesykkel)
løvang (langkost)
løsebrød (bergensk bakst, små rugkaker formet som et 8-tall)
løyen (rar)
låk (syk, nedfor)
M
mast (mistet)
madammen (fruen i huset)
melodont (melodi)
mammen (mamma)
makk (meitemark)
minnesere (minke på målet/tilbudet)
molefonken (sur, trist, fornærmet)
myggel (mugg)
månebedotten (overrasket)
mårning (hilsen, brukbar hele døgnet: "Mårning, è du ute å lufter hunden?")
N
naien (nesen)
natig (gnien, vanskelig, påståelig)
nebbenose (nesevis person (helst kvinne)
neglebit (neglesprett)
O
oppe seg (oppsetsig, kranglete)
opplett (oppholdsvær mellom regnbygene)
P
pailabber (svære føtter)
pannestein (takstein)
pappen (far, pappa)
perka (god, ofte ironisk: "Ja, du è perka!"
petimeter (pinlig renslig og nøyaktig)
piketre ("no får du piketre se å skynde deg")
pikyrenes (liten, ubetydelig: "bokstavene va så pikyrenes små at eg nett så vidt så di")
pillekunter (småfisk, også brukt om noe som er generelt lite)
pillehivart (dram)
pisis (i stykker - gå te pisis)
pingse (gå ustøtt)
pitle seg (gå sin vei, i betydningen: "med halen mellom beina")
pjåte (fylle på, stikke inn, pakke for fast/mye)
planeten (hodet/pannen)
pløsete (opphovnet - eks "fylleansikt")
pottemonè (pengepung)
prikkevere (sette, rydde ting på plass/ta vare på)
pø pm pø (litt og litt)
pøse (striregne)
på'an (lett beruset)
på snei (i svært god stemning)
R
rabbagast (uværen person, ofte brukt om barn/unge)
rakkadis/raggadeis (uten mål, på lykke og fromme - å gå på raggadeis)
rannar (ransel, ryggsekk)
rattar (rattkjelke)
rævadilter (smågutt som går sist i buekorps / løper etter buekorps)
råse (kastevind)
råtapeis (lathans)
S
sabb (svær kar)
sabla (stor, god (forsterkende ord))
sagerusk (sagflis)
single (knuse)
si på `an (dranker: "Gustav`en è jaggu si på`an"
sitte seg ut for (risikere, sette seg i gjeld)
sjaine (ordne, pynte, pusse opp)
skabbeblomst (løvetann)
skapeli (ordentlig)
skeivaleist (skjellsord)
Skolten (Skoltegrunnskaien)
slimsete (tynn, dårlig kvalitet (om klær))
slitret (om tynn og hengslet person)
slit`an (vanlig uttrykk for å gratulere, tilkjennegi en persons nyanskaffelse (ofte om klær)
slomp (rest, tilfeldighet)
sløkket (helt utenfor, dum)
slåk (stor, stygg gjenstand eller person)
smale (sau)
smeise (slå, daske)
smite (snike i køen)
småtøs (brukt i alle varianter om jenter/damer, også tøs)
snaie (sneie, kutte)
snau (snar, fort)
sneken (om surt, kaldt vær: "Gå kor sneken`an è i dag!")
snippeli (knapp, snau, tarvelig)
snøsokk (skjellsord for dum, klosset person)
snått (snørr)
snåttagutt (snørrunge)
sos (saus)
sotte (sittet)
spante (spandere)
spelle (spille)
spikande galen (riv, ruskende gal)
spitord (spydighet, hånsord)
stolle (stjålet)
stompe kompen (stupe kråke)
sutle (søle)
svullefinger (svulst/betennelse på fingeren)
svitsen (bilnøkkelen)
søkke (synke)
T
tebrød (wienerbrød)
tefriss (tilfreds)
tèser (utslitte sko, tøfler)
tett i boksen (treg i boksen)
tidi (morsomt)
tjommi (kompis)
tjusa deg! (heldiggrisen!)
toki (gal, tullete)
toskehovve (skjellsord)
travelark ((skjellsord) doven, stakkarslig person)
trènevvet (klosset)
tretall (dust)
tullemutt (rabalder, tumult)
tute (drikke av tuten på en flaske)
tyte (mase, prate masse)
tøler (bortgjemte redskaper eller stoff, klær)
U
Ufjelg (lite tiltalende, skitten, uordentlig påkledd)
unnse seg (skamme seg for)
undikk (underbukse)
V
vabbe (våse, mase)
valleslette (sludd)
vanne (tisse)
vikke (uke)
Ø
øge (øye)
Å
åder (en som er innpåsliten)
ålehåvve (dust)
åndikk (åndssvak)

CONVERSATIONS IN NORWEGIAN

CONVERSATIONS IN NORWEGIAN 


Colloquial Norwegian: A complete language course (Colloquial Series) 
TO BUY THE BOOK FROM AMAZON : 
LESSON 12
Togreiser
    Travelling by train

Dialogue: 


Håkon is booking a ticket at the railway station in Lillestrøm

HÅKON:             Jeg vil gjerne bestille en returbillett til Bergen.
BiLLETTØREN:  Med nattoget?
HÅKON:             Nei, men jeg må være i Bergen før klokken 15 i morgen.
BILLETTØREN:  Da må De ta 7.30 toget fra Oslo. Det er i Bergen klokken 14.07.
HÅKON:             Ja, det passer fint.
BILLETTØREN:  Nå skal jeg se om det er noe ledig. Røyker eller ikke-røyker?
HÅKON:             Ikke-røyker.
BILLETTØREN: Vil De ha vindusplass?
HÅKON:             Ja, gjerne. Er det forbindelse med tog fra Lillestrøm?
BILLETTØREN: Ja da.Det går tog minst hvert tiende minutt fra Lillestrøm til Oslo om morgenen.
                             De kan  for eksempel ta 6.47 toget.
HÅKON:              Hvor lang tid har jeg til å skifte tog i Oslo da?
BILLETTØREN:  De har 15 minutter.

Language in use

Norwegian words and phrases for travelling :


togtabell (en, -er) railway timetable
enkelbillett (en, -er), returbillett single ticket, return ticket
toget går fra the train leaves from
det ankommer it arrives at
toget (et, -) er i rute (en/ei, -r) the train is on time
hver hele time on the hour
hvert tiende minutt every ten minutes
plassbillett (en, -er) seat ticket
vindusplass (en, -er) window seat
kupé (en, -er) compartment
røyker (en, -e) smoker
ikke-røyker non-smoker
ha forbindelse (en, -r) med connect with
gå på, gå av get on, get off
skifte (-et, -et) change
er forsinket is late
spisevogn (en/ei, -er) dining car
sovekupé (en, -er) sleeper
Note: reise med tog, med buss, med fly, med båt, med bil or i bil

Telling the time
Phrases:
Klokken er fire. It’s four o’clock.
Hva er klokken? What time is it?
Den er fire. It’s four o’clock.

Book Description


Colloquial Norwegian provides a step-by-step course in Norwegian as it is written and spoken today. Combining a user-friendly approach with a thorough treatment of the language, it equips learners with the essential skills needed to communicate confidently and effectively in Norwegian in a broad range of situations. No prior knowledge of the language is required.


Key features include:

• progressive coverage of speaking, listening, reading and writing skills

• structured, jargon-free explanations of grammar

• an extensive range of focused and stimulating exercises

• realistic and entertaining dialogues covering a broad variety of scenarios

• useful vocabulary lists throughout the text

• additional resources available at the back of the book, including a full answer key, a grammar summary and bilingual glossaries
Balanced, comprehensive and rewarding, Colloquial Norwegian will be an indispensable resource both for independent learners and students taking courses in Norwegian
Colloquial Norwegian: A complete language course (Colloquial Series)

Norske Dialekter


Norske Dialekter

learn norwegian

Å lære norsk er ikke så enkelt for en utlending. Dialektene kan skape stor forvirring. Det gjelder både uttale og ordvalg.


  LISTEN TO THE TEXT


Eksempel
Hvorfor trenger nordmenn alle disse ordene for å si det samme: «åssen», «kossen», «korleis», «kordan», «koss», «hvordan», og «hvorledes».

I alle språk finnes også sjargong. Det er uttrykk som brukes av en mindre sosial gruppe (subkultur): språket i en ungdomsgjeng, blant datafriker (nerder), i et fengsel, på en arbeidsplass, osv. Karakteristisk for slike uttrykk er at de betyr noe annet enn den gjengse meningen folk flest vil tillegge uttrykkene.

Når politiet kalles «purk», en narkotikasprøyte «et skudd» og innbrudd «et brekk», så er dette omskrivinger som gir brukerne et hemmelig kodespråk. Når slike ord blir allment kjent, er det forresten vanlig at det dukker opp nye ord. Problemet for en utlending er at disse ordene oftest ikke finnes i noen ordbok.

Slang er bruk av spesielle ord innenfor en gruppe mennesker med samme interesser, men disse ordene er ikke brukt av folk som står utenfor gruppen selv om de oftest forstår dem. Slangordene brukes av gruppen innenfor rammene av et ordinært språk. Når ord som «kis», «kjei», «sneip», «kult» og «kjipt» brukes i norsk, er det bruk av slang. Formålet er å gi rasistiske, humoristiske, eller andre effekter til språkbruken. Mange slangord har kort levetid.

Mange slangord kommer fra engelsk (kul, party, nerd, in, happy, cash, crazy, happy, babe, bitch, ugly, boring, hip).

De mest brukte positive slangordene er «kult», «fett», «spa», «rått», «supert», «stilig», mens de mest brukte negative slangordene er «dritt», «ræva», «kjipt», «jævlig», «stinker»

Skoleelevene i flerkulturelle klasser på Oslo østkant plukker fort opp ord fra andre språk. Særlig er ord fra språk som kurdisk, arabisk, persisk, urdu, punjabi og språk som tales på Balkan vanlig. Fenomenet er blitt kalt kebab-norsk fra 1990-årene. Også spanske ord har fått inngang og kalles caramba-norsk eller salsa-norsk.



Eksempel
– Amigo! Kommer det noen spa kæber? –Wallah, jeg lover, dette blir dritspa! – Kom, vi avor. Jeg må ha en gerro før det ringer inn! (Aftenposten 26.01.2002)
Ordliste på kebab-norsk og noen uttrykk på salsa-norsk (Østby 20051)

avor         (berbisk)                  stikke, dra
baosj        (arabisk)                  politi (egentlig sjef, hode)
chica        (spansk)                  jente
chico        (spansk)                  gutt
gerro        (spansk)                  røyk
kibbe        (Midtøsten)              skjulested
kæbe        (berbisk)                  jente, (egentlig hore)
lalle          (urdu)                      stjele
lø              (arabisk, kurdisk)    ikke, nei
puta         (spansk)                  jente (egentlig hore)
spa          (berbisk, kurdisk)     pen, bra
wallah      (arabisk, urdu)         ved Gud! (sverging)

Men det er ikke bare skoleungdom som må orientere seg i en språkbruk som er knyttet til en sosial gruppe. En nordmann som flyttet inn i en norsk bygd på Vestlandet ble snart klar over at det var nødvendig med mye lokalkunnskap for å forstå hva folk snakket om. En dag overhørte innflytteren følgende samtale mellom to naboer2 (Dahl 2001:90).
Eksempel
Karden er utrolig. Han setter på nibbå. De har klaget på ham flere ganger, men det var gummien som gjorde det slik at de begynte, så det hjelper ikke om de blir sure. Han bryr seg ikke om de i holen.
Det ble tydelig for den nyinnflyttede nordmannen hvor vanskelig det var å være innflytter i et lokalmiljø – når han ikke kjenner navn på personer og steder, og ikke kjenner til forholdene mellom dem. At samtalen foregikk på dialekt, gjorde ikke saken lettere. Med noen tilleggsopplysninger blir historien noe klarere:

Karden (er navnet på en ung mann) er utrolig. Han setter (fiskegarnet) på nibbå (Nibbå er den eldste og beste fiskeplassen i distriktet). De (eierne av Nibbå) har klaget på ham flere ganger, men det var gummien (Gummien var bestefar til Karden) som gjorde det (ordnet med fiskerett) slik at de (Kardens familie) begynte (å fiske der), så det hjelper ikke om de (eierne av Nibbå) blir sure. Han (Karden) bryr seg ikke om de i holen (Holen er gården som eier Nibbå).

Opplysningene i parentes gjør at vi i det minste forstår hva samtalen dreier seg om, men en dypere forståelse krever mer inngående kjennskap til lokalmiljøet. Det var vanskelig nok for en innflyttet nordmann; vi kan bare forestille oss hvor vanskelig det er for en utlending å få tak i de fortolkningsnøklene som trengs for å forstå dagligdagse samtaler på norsk.

Dialektene blir svakere



learn norwegian

Vi snakker litt forskjellig, alt etter hvor vi bor. Dialektene er tale-varianter av det norske språket, som har utviklet seg rundt omkring. Her møter du Bø-dialekten i Telemark, som kanskje brukes mindre enn før. Språkekspertene mener at dialektene langsomt taper terreng, mens bokmålet overtar.

Uansett hvordan vi snakker, bruker vi ikke dialekt når vi skriver, for eksempel i leksene. Da skriver vi på ett av de to norske skriftspråkene: bokmål eller nynorsk.
  • 1. Østby AE.  2005.  Kebabnorsk ordbok.
  • 2. Dahl Ø.  2001.  Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon.

norskprøve 3

Du som skal ta norskprøve 3 må vite dette før prøven.


GENERELT OM NORSKPRØVE 3 :

Du får ikke bruke hjelpemidler på prøven, så du har ikke tilgang til ordbok eller andre oppslagsverk.
Prøven består av en muntlig del og en skriftlig del. De to delene kan tas uavhengig av hverandre. For at du skal bestå prøven må du bestå alle delene av testen.
Bestått prøve gir deg et prøvebevis.

Prøven skal måle språkferdighetene dine på et selvstendig nivå. Dette betyr at du må kunne forstå klar tekst og tale om kjente emner, og uttrykke deg klart og forståelig både muntlig og skriftlig.

I den muntlige delen skal du kunne fortelle og delta i en samtale. I skriftlig del inngår lese-, lytte- og skriveprøve. I lytte- og leseprøvene er de fleste av tekstene/oppgavene på nivå B1, noen er litt lettere og noen er litt vanskeligere.

Norsk språktest (etaten som leverer prøvene) har laget et vurderingsskjema til hvert prøvesett, som din besvarelse vurderes etter. Den skriftlige delen rettes sentralt, mens den muntlige delen rettes på prøvestedet.

LYTTEPRØVEN - skriftlig del av prøven
Her er målet med oppgaven at du skal forstå hovedpunktene og detaljene i korte samtaler som spilles av for deg. Den eller de som snakker vil snakke klart og tydelig om temaer som bør være kjent for deg. Temaene som presenteres kan være hentet fra arbeid, skole, hjem og fritid.

Lydopptakene som spilles av skal være ganske korte, og du får anledning til å høre opptakene to ganger.
Til hver lyttetekst er det et spørsmål som du skal svare på skriftlig. Stavefeil og grammatiske feil trekker ikke ned, så lenge det er tydelig at du har forstått teksten.

Lytteprøven kan ha opptil 26 spørsmål.

LESEPRØVEN - skriftlig del av prøven
Leseprøven skal måle om du kan forstå et hovedbudskap i en skriftlig tekst, og om du kan finne spesifikk informasjon i tekster knyttet til kjente emner, når språket er klart og innholdet strukturert. Leseprøven består av flere kortere og lengre lesetekster. Dette kan være offentlige brev, brosjyrer, private brev, kunngjøringer, avisartikler, litterære tekster og faktatekster.

Til hver lesetekst er det noen spørsmål som skal besvares skriftlig. Stavefeil og grammatiske feil trekker ikke ned, så lenge det er tydelig at du har forstått teksten.

Leseprøven kan ha opptil 28 oppgaver.

SKRIVEPRØVEN - skriftlig del av prøven
Skriveprøven skal måle om du kan uttrykke deg klart skriftlig. Denne delen av prøven har normalt to oppgaver. I en av oppgavene vil du bli bedt om å uttrykke din mening om en sak, og begrunne og forklare hvorfor du mener nettopp dette. I den andre oppgaven skal du skrive en fortellende tekst. Denne teksten skal vanligvis være litt lengre.

MUNTLIG DEL
Her vurderes din evne til å gi en enkel sammenhengende fremstilling om kjente emner og emner av personlig interesse, og evnen din til å bidra aktivt i en samtale om dagligdagse emner.

Den muntlige delen av prøven består av tre oppgaver (A, B og C). Oppgave A og C skal måle samtaleferdighetene dine, mens oppgave B er en individuell oppgave.

I oppgave A og C skal du vise at du kan innlede, opprettholde og avslutte en samtale, og at du kan uttrykke synspunkter og meninger, innlede en dialog med den du snakker med, be om forklaring på det du ikke har forstått og holde samtalen i gang hvis den går tregt.

I oppgave B skal du vise at du kan beskrive dine egne erfaringer, opplevelser, planer og liknende, fortelle en historie eller forklare meninger og handlinger.

På en ordinær Norskprøve 3 vil det alltid være tre oppgaver å velge mellom under hvert punkt (A, B og C).

Norskprøve 2 og Norskprøve 3


En viktig del av både Norskprøve 2 og Norskprøve 3 er samtaletesten. Du skal starte en samtale og holde den i gang en stund, så det er viktig å tenke på disse punktene:
1) Presenter deg på en ryddig og ordentlig måte
"Hei, jeg heter....", "jeg kommer fra", "jeg er 38 år", "jeg har to barn" osv...
Hvis du merker at den andre personen trenger litt hjelp for å komme i gang kan du spørre hva han eller hun heter. " Hva heter du?"

2) Du skal snakke om deg selv, og fortelle hva du tenker og mener om temaet, men husk å stille den andre personen noen spørsmål også. En samtale foregår mellom to personer :)

3) Lytt aktivt til det den andre personen sier, og gi gjerne litt respons undervegs. Her kommer de nyttige småordene "jasså", "ja", "nei", "oi", "flott", "så morsomt", "så fint", "så bra" osv... " godt med.
Kommentarene dine skal vise sensor at du forstår hva som blir sagt, så ikke kom med kommentarer som ikke passer i sammenhengen.

4) Ha øyekontakt med den du snakker med. Prøv å ikke se på sensor.

5) Hvis det er noe den andre sier som du ikke forstår kan du gjerne be personen gjenta det han eller hun sa, forklare hva han eller hun mener eller be om mer informasjon.

6) Ikke bruk banneord!

Du kan øve deg på å bli en flink samtalepartner. Øv gjerne med noen du ikke kjenner så godt, for da blir samtalen nesten som prøven.

Lykke til!

MENNESKERETTIGHETENE

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE

Universal Declaration of Human Rights

INNLEDNING
Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,
-------------------------------------------------da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål,
-------------------------------------------------da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse,
-------------------------------------------------
da det er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene,
-------------------------------------------------
da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på like rett for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre levevilkår under større Frihet,
-------------------------------------------------
da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir alminnelig respektert og overholdt,
-------------------------------------------------
da en allmenn forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse,
PREAMBLE
Whereas recognition of the inherent dignity and of the equal and inalienable rights of all members of the human family is the foundation of freedom, justice and peace in the world,
------------------------------------------------------
Whereas disregard and contempt for human rights have resulted in barbarous acts which have outraged the conscience of mankind, and the advent of a world in which human beings shall enjoy freedom of speech and belief and freedom from fear and want has been proclaimed as the highest aspiration of the common people,
------------------------------------------------------Whereas it is essential, if man is not to be compelled to have recourse, as a last resort, to rebellion against tyranny and oppression, that human rights should be protected by the rule of law,
------------------------------------------------------
Whereas it is essential to promote the development of friendly relations between nations,
------------------------------------------------------
Whereas the peoples of the United Nations have in the Charter reaffirmed their faith in fundamental human rights, in the dignity and worth of the human person and in the equal rights of men and women and have determined to promote social progress and better standards of life in larger freedom,
------------------------------------------------------
Whereas Member States have pledged themselves to achieve, in cooperation with the United Nations, the promotion of universal respect for and observance of human rights and fundamental freedoms,
------------------------------------------------------
Whereas a common understanding of these rights and freedoms is of the greatest importance for the full realization of this pledge,

Faste uttrykk

 UTTRYKK

HVA BETYR

bite i det sure eplet godta noe man ikke liker
bite i gresset tape
blåse en lang marsj i gi blaffen, ikke bry seg
brenne alle broer forlate alt det gamle
brenne sitt lys i begge ender jobber mer enn man burde, slite seg ut
bryte isen løse opp en situasjon der ingen helt vet hva de skal si eller gjøre
bygge på sandgrunn ha et dårlig grunnlag
falle i fisk mislykkes
falle mellom to stoler ikke høre hjemme noe sted
fly i taket bli skikkelig sint
føre bak lyset lure, narre
få blod på tann bli ivrig
få inn med teskje få det veldig detaljert og omstendelig
få på kroken lokke til seg noe
gi full gass sette i gang med full styrke
glimre med sitt fravær ikke være til stede
grave ned stridsøksen  bli venner igjen etter at man har vært uvenner
gå fra asken til ilden få det verre
gå i skyttergravene ikke prøve å finne en løsning i en konflikt
gå over bekken etter vann gjøre noe unødvendig
gå over streken gjøre mer enn man har lov til
gå på veggen kjede seg
gå som fot i hose være enkelt og lett
 ha begge beina på jorda ikke prøve noe nytt, holde seg til det som er sikkert
ha det som plommen i egget ha det svært bra, trives godt
ha en rev bak øret prøve å lure
ha en skrue løs være litt gal
ha et hjerte av gull være svært snill
ha gode kort på hånden kan klare å vinne en diskusjon og få det slik man vil
ha lopper i blodet ikke klare å holde seg i ro
ha is i magen stole på at det går bra, være helt rolig
ha sommerfugler i magen være nervøs og spent
helle kaldt vann i blodet roe ned noen som er blitt for ivrige
henger ikke på greip henger ikke sammen, stemmer ikke
holde i sjakk ha kontroll
holde tunga rett i munnen konsentrere seg, være forsiktig
hoppe i det med begge beina sette i gang med noe med full styrke
hoppe i taket bli svært glad
høre gresset gro være svært oppmerksom
ikke se skogen for bare trær ikke oppfatte noe som er lett å se
ikke være noen søndagsskole være en tøff plass
 kalle inn på teppet overordnet innkaller til en alvorlig samtale, ofte for å påpeke feil
kaste kortene gi opp
kaste perler for svin gi noe fint til folk som ikke forstår hva det er
kaste seg hodestups ut i sette i gang med noe uten å vite hvordan det går
 kjøpe katta i sekken få tak i noe man ikke vet hva er
 koke over bli rasende, miste kontrollen
komme ned på jorda slutte å drømme og fantasere om umulige ting
legge kortene på bordet fortelle alt man vet
 legge på is legge til side
legge seg flat innrømme at den andre har rett
legge seg på hjertet huske på
leve på stor fot bruke mange penger
lukte på flaska være alkoholiker
miste hodet gjøre ting som man ikke burde ha gjort
rette baker for smed straffe feil person
ro seg i land prøve å redde en situasjon, komme med unnskyldninger
rynke på nesa være misfornøyd
røyke fredspipe få til en avtale etter en konflikt
satse på feil hest velge feil
se gjennom fingrene med  ikke være så nøye med regler
seile under falsk flagg  lure, ikke fortelle sannheten
sette det lengste beinet foran skynde seg
sette fingeren på kommentere, bemerke
sette foten ned si stopp
sette over styr ødelegge, miste
sette sitt lys under en skjeppe være beskjeden
sitte med trumfesset ha en opplysning som kan avgjøre saken
sitte på gjerdet vente og se
sitte som på nåler være urolig
skjære tenner være sint
skvette vann på gåsa gjøre noe som ikke nytter
skyte en hvit pinne etter ikke klare å få til
slikke noen oppetter ryggen smiske, si hva personen ønsker å høre
slå seg på brystet være stolt
slå to fluer i en smekk få til to ting samtidig
slå under beltestedet gjøre noe ufint
snakke rett fra leveren si akkurat det en mener
snu kappen etter vinden ha forskjellig mening i forskjellige situasjoner
snu på flisa gjøre noe på en annen måte
snu på skillingen være sparsommelig
spille førstefiolin  lede, være sjef
spisse ørene høre nøye etter
stikke under en stol holde noe skjult
stokke kortene slutte med noe for å prøve om igjen på en ny måte
strø sand på godkjenne en beslutning
stå med skjegget i postkassen være narret og skuffet
stå opp av sengen med det gale beinet først være i dårlig humør
stå på pinne for gjøre alt noen sier
svelge en kamel være nødt til å godta noe en ikke mener er riktig
ta beina på nakken løpe fort
ta bladet fra munnen si ting slik som de er
ta mannen i stedet for ballen være usaklig
ta seg vann over hodet ta på seg for mange oppgaver
ta skjeen i en annen hånd gjøre det på en annen måte
ta telling bli slått ut, tape
telle på knappene ha problemer med å bestemme seg
toe sine hender si at det ikke er hans/hennes feil
trekke det korteste strået tape
tråkke i salaten være klossete og gjøre feil
vende ryggen til avvise
vifte med en rød klut  irritere
være en hard nøtt å knekke være svært vanskelig
være en torn i øyet  irritere
være på jordet  har misforstått, ta feil
være på viddene ikke skjønne hva saken gjelder

Metaforiske og ikke metaforiske idiomer


Mange faste uttrykk i norsk har en metaforisk betydning.

Men først et par definisjoner:
* idiom betyr vending, uttrykksmåte som er spesiell for et språk. Ordet idiom kommer fra fransk idioma som betyr noe særmerket, og som igjen kommer fra latin idios som betyr egen
* metafor betyr ord eller uttrykk som blir brukt i overført betydning. Ordet metafor kommer fra gresk der det betyr overføring

brenne alle bruer a bryte all forbindelse; ikke ha retrettmulighet (man kan ikke komme tilbake)
bryte ut av (f.eks. ekteskapet) a komme seg ut av, forlate
dagens dont a dagens gjerning, arbeid for den dagen (dont betyr gjerning, arbeid)
det er til å få fnatt av a det er svært irriterende (fnatt betyr skabb; å få fnatt betyr å bli helt tullerusk )
det regner trollkjerringer a det regner veldig mye, høljer ned
død og pine a er et kraftuttrykk (ed, mild banneord), egentlig Kristi pine og død, brukes også som pinadø / pinedød (pine betyr lidelse, plage, smerte)
fly i flint a sprekke [av sinne], flint er en steinflis eller metallflis
fryd og gammen a fryd og glede /lykke/ fornøyelse (ordet gammen kommer av det islandske ordet gaman som kan betyr moro, gøy, eller i sammensetningen hafa gaman = nyte, ha det gøy
føle jorda brenner under seg a føle at det er fare på ferde og på tide å komme seg unna
få jernteppe a få kortvarig hukommelsestap (et teppe som legger seg over hjernen slik at tankene ikke slipper ut, for eksempel under en eksamen)
(i) hytt og pine a dette er et uttrykk som blir brukt feil, det har overtatt for det korrekte i hytt og vær, der hytt står igjen, mens pine kommer nok fra uttrykket død og pine.
(i) hytt og vær a på måfå, tilfeldig, også: over alle hauger, overalt (hytt kommer muligens fra dialektordet hott som betyr slump, mens vær kan komme fra været, luftlaget)
i kjølvannet av noe a like etter noe (kjøl er langsgående midtdel i bunnen på fartøy, kjølvannet er bølgene som kommer etter båten, altså bak kjølen) ž dette har blitt en metafor på at noe skjer i etterkant av noe annet
ikke la seg pille /pelle på nesen a ikke finne seg i hva som helst (pille eller pelle på betyr pirke eller plukke, også kritisere)
ikke skjønne bæra (av noe) a ikke forstå noe som helst (bær er veldig små frukter, altså man forstår ikke en gang noe så smått)
klin kokos a fullstendig gal (klin kommer fra klinisk og betyr fullstendig; kokos brukes også i overført betydning som sprø, tullet, gal)
legge seg i selen a ta i, anstrenge seg (sele er reimer som man spenner på en hest eller annet trekkdyr)
lått og løye a mye latter og moro (lått betyr latter: fra norrønt hlátr, løye er et nynorsk ord som betyr moro, skjemt: fra norrønt hlœ́gi)
med brask og bram a med så mye støyende og overmodig oppførsel så det riktig merkes (uttrykket kommer fra gammeltysk, der brask betydde støy, larm og bram betydde skryt). Uttrykket brukes ofte i forbindelse med feiringer, der man har både høy musikk, hurrarop og skryting av den, det eller de som blir feiret.
raskt som svint a fortere enn fort (?); det er jo egentlig to ord med samme betydning fordi svint betyr raskt, kjapt. (Det er mulig at det opprinnelig het raskt som en vind, og det er jo forståelig. Dette er et av de uttrykkene som ble litt forvrengt fra uttrykket kom hit, og det litt svint! / fortere enn svint)
se ikke skogen for bare trær a ikke se det som ligger like foran nesen på en
tenke koffert a å tolke et, i utgangspunktet nøytralt, ord eller begrep på en seksuell måte (kommer fra Freuds psykoanalysen, der han tolket drømmer om gjenstander man kunne putte noe inn i, som drømmer om kvinnelige kjønnsorganer og sex)
være helt på jordet a være helt desorientert eller uvitende (jorde er et inngjerdet stykke dyrket mark)
være i tottene på hverandre a slåss [verbalt eller fysisk] (tott kan bety hårdusk, da kommer det kanskje av at de som slåss, river hverandre i håret)
være på bærtur a betyr det samme som være helt på jordet, dvs. være desorientert, langt vekke fra det saken gjelder, følge ikke med

Norwegian Sentences

Utarbeide krisehåndteringsplan
Elaborating Crisis action plan
Aller helst bør det....
Most preferably it should….
Dette blir ikke en løsning som kan betraktes som...
This being not a solution that can be considered as
Det er svært hyggelig å kunne presentere hyggelige tilbakemeldinger fra kundene våre
It's very pleasant to be able to present positive feedback from our customers
 
Vi har tatt i bruk et nytt verktøy der vi måler kundetilfredshet som heter...
We have adopted a new tool which we measure customer satisfaction called…
Markedsovervåkning av kunder og konkurrenter gir bedriften en anledning til å være i forkant av utviklingen og dermed kunne planlegge og handle deretter
Market surveillance of customers and competitors gives the company an opportunity to be at the forefront of developments and thereby be able to plan and to act accordingly
Overordnede hensikter og retning angående kvalitet
Overall intents and direction regarding the quality
Kvalitetspolitikken skal dessuten tjene som et rammeverk for å etablere og gjennomgå kvalitetsmål
Quality policy shall also serve as a framework for establishing and reviewing quality objectives
Vi er avhengige av våre kunder for å oppfylle våre krav til lønnsomhet
We rely on our customers to meet our profitability requirements
Det er derfor avgjørende at vi forstår gjeldende og fremtidige kundebehov
It is therefore crucial that we understand current and future customer needs
Vi skal avklare og tydelig kommunisere hensikt og retning for organisasjonen
We will clarify and clearly communicate the purpose/ intent and direction/orientation of the organization
Hold kjeft, dere er avskyelige
Shut up ! you're disgusting
Vandrere sliter med å få arbeid
Immigrants struggles to find work
slik at vi er i stand til å oppfylle definerte kundekrav
so that we are able to meet the specific customer requirements
Vi skal i tillegg alltid strebe etter å overgå kundens forventninger.
We must also always endeavor to exceed customer expectations.
Våre produkter må være i stand til å opprettholde den spesifiserte ytelsen
Our products must be able to maintain the specified performance
Den spesifiserte ytelsen gir oss en gunstig konkurranse posisjon
The specified performance gives us a favorable competitive position
Våre beslutninger skal baseres på innsikt gjennom
Our decisions will be based on insight through….
Vi skal påse at alle …
We shall ensure that all…
Vi har høye ambisjoner og for å bidra til å sikre at vi er på vei til å oppnå dem
We have high ambitions and in order to help ensure that we are on the way to achieve them
Vi skal utvikle og bevare langsiktig og gjensidig fordelaktig samarbeid med våre strategiske leverandører
We will develop and preserve long-term and mutually beneficial cooperation with our strategic suppliers
og være bevisst på hvor virkningsfullt og effektivt systemet fungerer
and be aware of how impactfully and effectively the system works
vi jevnlig søker de ansatte sine tilbakemeldinger på flere måter
we regularly seek the employees feedback in several ways
Undersøkelser som måler dine synspunkter på spesifikke emner
Surveys that measure your points of view on specific topics
Jeg har ikke merket noe spesielt til det
I have not noticed anything special to that
Det er knapphet på mindre leiligheter
There is a shortage of smaller flats
Vi ser ingen tegn til at det skal avta
We see no sign that it will decrease
Det finnes imidlertid fortsatt noen muligheter
However, there are still some opportunities
Å bli tatt på fersk gjerning
Being caught in the act. "He was caught redhanded".Fr: Être pris en flagrant délit